Mitt personlige læringsnettverk
Jeg vil dele mitt PLN i to:
1. Egen skole/ andre skoler:
Internt på skolen arbeider jeg sammen med IKT-tekniker og har også samarbeidet med en kollega om undervisning i faget "Informasjonsteknologi 1". I tillegg har flere videregående skoler i Stavanger-området hatt en gruppe som har jobbet med "Smart bruk av IKT".
Dette er et nettsted, for lærere og elever, som omhandler digital basiskompetanse f.eks.:
- its learning
- kildebruk og oppgaveskriving
- ikt-verktøy (tankekart, tidslinjer, presentasjoner, samskriving)
- PLN
- nettbrett
- omvendt undervisning
Denne gruppen treffes jevnlig, og har også brukt "Google Hangouts" som verktøy for nettmøter.
2. Ressurser på nett:
Jeg følger en del personer på diverse tjenester som f.eks. Twitter og Google +. Har frem til nå ikke bidratt mye med deling selv, men ønsker at dette skal forandre seg. Bruker også YouTube og lynda.com for å lære om f.eks. programvare. Har også lest en del på nettstedet "Del og bruk" og diverse blogger.
Hvordan jeg lærer best?
Når jeg tenker tilbake på egen formell læring, tenker jeg at mye har gått på gjengivelse av innlært stoff. Selvsagt har en beveget seg oppover i Blooms klasser ift. forståelse, anvendelse, analyse, syntese og vurdering, men hovedfokus har ofte vært gjengivelse.
Samtidig har jeg alltid likt å stille spørsmål ved lærestoff, altså nivå 3 av Kratwohl et al (1964).
Ser også at jeg i mange tilfeller har hatt et ubevisst forhold til koordinering av egen læringsprosess. Nettopp derfor synes jeg at dette med "å lære å lære" er svært interessant. Formativ vurdering, selvevaluering og studieteknikk er viktig for å sette tanker om egen læring i sving.
I forhold til Howard Gardners "Multiple intelligences"-teori kjenner jeg meg mer igjen i noen av disse:
For å få bygge opp et godt utviklet PLN burde jeg selvsagt også gulet ut interpersonell, men nølte litt her i første omgang:-)
I min egen formelle læring tror jeg nok også at jeg mest har møtt lærere med en lærersentrert undervisningsstil. (Grasha 1994). I de senere år har nok dette forandret seg i retning av tilrettelegger og delegator, da f.eks. i diverse nettstudier jeg har tatt.
Makvis
Motivasjon hjelper alltid når en skal lære noe:-) I tillegg så er aktivisering, altså at en arbeider med lærestoffet helt essentielt.
Jeg har ofte lært meg ting på egenhånd ut i fra nysgjerrighet eller et ønske om å beherske noe. Det har for eksempel vært å spille et instrument eller lære om et dataprogram eller operativsystem. For noen år siden brukte jeg diskusjonsgrupper en del, men i de senere år har dette dreid seg mer og mer om YouTube og søking på nettet.
Ser også mer at samarbeidsbiten blir enklere og enklere å få til med de verktøyene vi har tilgang til i dag.
Jeg synes at "Hole in the Wall"-prosjektet (nevnt her) også er tankevekkende ift. hva som må til for at læring skal skje. Veldig lite egentlig iflg. Sugata Mitra som står bak prosjektet.
Jeg synes at "Hole in the Wall"-prosjektet (nevnt her) også er tankevekkende ift. hva som må til for at læring skal skje. Veldig lite egentlig iflg. Sugata Mitra som står bak prosjektet.
PLN/PLE
Jeg tenker at jeg delvis har et PLE (hvordan en setter web 2.0 ressurser i system, og hvordan en utnytter disse ressursene for å skaffe seg kunnskap og oppnå læring) som fungerer i forhold til mitt lærebehov:
- Internett og nettstudier - Her finner jeg det meste av det jeg ønsker å lære meg. Noe koster penger, mens mye er fritt tilgjengelig. Jeg slenger meg også gjerne på "webinarer" dersom det er tema som jeg ønsker å vite mer om.
- Det som jeg mangler noe av er dette: "En må først og fremt ha et nettverk hvor en kan diskutere, teste og utvikle egen forståelse og kunnskap"
Med pkt. 2 tenker jeg først og fremst på PLN via nettet. I arbeidssammenheng har jeg et slikt nettverk mener jeg.
Oppsummert har jeg tilgang på all verdens læringsressurser, men frem til nå har jeg vært noe forsiktig med å kaste meg ut i biten som omhandler kommunikasjon/diskusjon på nettet.